| Skilpadder
| Artstre |
| Kingdom |
Rike |
Animalia |
| Phylum |
Rekke |
Chordata (ryggstrengdyr) |
| Subphylum |
underrekke |
Vertebrata (Virveldyr) |
| Class |
klasse |
Reptilia |
| Subclass |
Underklasse |
Anapsida (tortoises and turtles) |
| Order |
Orden |
Testudines (tortoises and turtles) |
| Suborder |
Underorden |
Cryptodira |
| Superfamily |
Superfamilie |
Testudinoidea |
| Family |
Familie |
Cheloniidae (hav skilpadder) turtles |
| Family |
Familie |
Testudinae (tortoises) land skilpadder |
| Genus |
Slekt |
Testudo (palearctic tortoises) |
| Species |
Art |
Testudo angulata |
| |
|
Testudo antakyensis |
| |
|
Testudo flavominimaralis |
| |
|
Testudo graeca (spur-thighed tortoise) |
| |
|
Testudo hermanni (hermanns tortoise) |
| |
|
Testudo kleinmanni (marginated tortoise) |
| |
|
Testudo weissingeri |
| Genus |
Slekt |
Geochelone (typical tortoises) |
| Species |
Art |
Geochelone sulcata |
| |
|
Geochelone pardalis (leopard skilpadde) |
| |
|
Geochelone elegans (Indian star tortoise) |
| |
|
Geochelone carbonaria (red footed tortoise) |
| |
|
Genus Slekt Gopherus (gopher tortoise) |
| |
|
Family Familie Emydidae (vann skilpadder) |
| |
|
Genus Slekt Cuora (asiatisk boks skilpadde) |
| |
|
Genus Slekt Chrysemys |
| |
|
Genus Slekt Clemmys |
| |
|
Genus Slekt Graptemys |
| |
|
Genus Slekt Trachemys |
| Species |
Art |
Trachemys scripta (bl.a. rødøret terrapin) |
Innledning
Skilpadder kjennes ved at de er omgitt av det karakteristiske skallet
som beskytter kroppen. Skallet er et unikt fingeravtrykk for den enkelte
skilpadde, slik at det er mulig å identifisere hvert enkelt individ.
Skilpadder har korte bein, en lang hals som gjør at den kan strekke
hodet helt ned til bakken for å spise, og den kan trekke alle kroppsdeler
inn i skallet. Skilpadder er trege landdyr, men de kan sette opp en imponerende
fart når de blir skremt.
Det finnes mange typer skilpadder, fra kjempeskilpadder på flere
hundre kilo, til små størrelser på noen hundre gram.
Man kan dele skilpadder i tre hovedgrupper: Landskilpaddene, vannskilpaddene
og havskilpaddene. I Europa er det landskilpaddene som er vanligst, og
her i Norge er det middelhavsskilpaddene i slekten Testudo som er vanligst
holdt i fangenskap.
I naturen lever landskilpaddene normalt i over 50 år. Å holde
ett slikt dyr i fangenskap medfører ett betydelig ansvar. Man skal
passe på en skapning i over 50 år, og skape forhold for dyret
som gjør at det vil vokse og trives, formere seg og bedrive samme
adferd som den ville ha gjordt i naturen.
For å oppnå en normal levealder i fangenskap er det ytterst
viktig at dyreeieren har den rette kunnskap om dyret, omgivelser, temperatur,
fuktighet, kosthold og adferd. Sykdom og forkortet levetid er resultatet
hvis dyrets naturlige behov ikke tilfredsstilles. Det er også viktig
å påpeke at det finnes mange arter og underarter, som alle
har forskjellige behov. Det finnes ingen snarveier. Hvert dyr må
få de spesielle kravene de trenger, og hvis man får til dette
har man lagt grunnlaget for et langt og godt dyrehold.
Alle dyr bør undersøkes årlig av veterinær.
Du bør ta kontakt med en veterinær som har kunnskap om den
type dyr du har, om det så er kanin, ilder, hund eller skilpadde.
Alle veterinærer har plikt til å hjelpe ett dyr i nød.
I samråd med veterinær kan man utvikle ett sykdomsforebyggende
dyrehold som baseres på riktig stell, hold og ernæring.
Internettsider med informasjon om skilpadder:
www.boxturtlesite.org
www.tortoisetrust.org
www.bvitischelonia.org
www.chelonia.org
www.turtlesurvival.org
www.tortues.com
www.tortoise.org
www.corhs.org
Anbefalte bøker:
Tortoise trust guide to tortoises and turtles, ISBN 1873943016
The guide to owing a Mediterranean tortoise, ISBN 0793802849
Barn må ikke overlates til å ta vare på ett dyr på
egen hånd. På lik linje med alle andre dyr må det alltid
være en voksen og ansvarsbevisst person som har det overordnede
ansvar for stell og hold. Skilpadder er ikke farlige for barn hvis man
overholder basale hygieniske forhåndsregler som vask av hender etter
håndtering. En skilpadde er ikke ett kjæledyr som man løfter
opp og bærer rundt. Slik håndtering vil føre til stress,
noe som igjen kan føre til sykdom. Dette ved at kroppen blir mer
mottagelig for smitte som immunforsvaret normalt tar seg av.
Alle reptiler kan være bærere av salmonella. Derfor er det
ekstra viktig at håndhygiene, samt hygienen i terrariet er optimal.
Det er få mennesker som blir smittet av salmonella fra reptiler,
og det er sjelden en alvorlig infeksjon. Små barn og personer med
dårlig immunsystem bør ikke håndtere reptiler. Det
kan leses mer om salmonella på denne nettsiden:
http://www.noherpetologiskforening.homestead.com/dyrlegen7salmonella.html
Adferd
Skilpadder er territorielle og solitære dyr. Instinkter som ligger
dypt er å kontrollere ett territorie og overtale enhver annen skilpadde
til å forlate dette området. Å holde flere skilpadder
sammen vil føre til aggresjon, stress og sykdom med mindre man
har et virkelig stort areal til dem.
En enslig skilpadde i ett nytt område vil bruke omtrent ett år
på å utforske dette til det fulle. Denne tiden bruker skilpadden
til å lete etter steder der det finnes mat, finne gjemmesteder og
varme plasser, og memorere disse. De følgende årene vil skilpadden
bruke hukommelsen til å gjenoppsøke disse stedene, og være
på rett sted til rett tid. Når man drar på ferie bør
man ikke ta skilpadden ut av sitt vante miljø, men heller få
noen til å passe på skilpaddene der de er vant til å
være, og føler seg hjemme.
I fangenskap holdes skilpadder nærmere hverandre enn de ville vært
i naturen, noe som forandrer atferden. Dominante hanner sloss uten å
gi seg, da det ikke er mulig å unnslippe. Hunner kan ikke unnslippe
hanner som vil prøve å parre seg konstant. Dominante hanner
stresser for å kvitte seg med rivaler, hunner stresser for å
bli kvitt hanner, ikke dominante hanner stresser da de ikke får
spise, sole seg eller hvile seg.
En skilpadde i fangenskap er lykkelig når den kan utfolde seg, og
ha en atferd den ville hatt i naturen. For å oppnå dette er
det viktig å overholde følgende punkter:
• Hold bare en art (pga forskjellig behov)
• Hold aldri mer enn 8 dyr i samme område (de skal til sammen
ikke dekke mer enn 25% av arealet)
• Hold hunner og hanner separert (sammen i korte perioder for å
parre)
• Ikke hold flere hanner sammen
Terrariet
Landskilpadder
Hvis mulig bør landskilpadder være utendørs når
det er sommer. Dette for å gi dem mulighet til å gresse, mosjonere
og sole seg i naturlige solstråler. Innhegningen må være
sikret med solide barrierer. Skilpadder vil prøve å forsere
gjennomsiktige hinder, slik at barrierene bør være tette,
ikke av f.eks netting eller glass. Siden skilpadder liker å grave,
bør barrieren også være under bakken. En utendørs
innhegning må inneholde skyggefulle gjemmesteder, vann, og være
beskyttet mot rovdyr (hund, katt). I Norden bør man ikke ha skilpadder
utendørs hvis temperaturen i luften er under 15 grader. Ugressmiddel
må ikke brukes i området, og metallbiter, glass og plastikk
må fjernes. Skilpadder er gode klatrere, noe som gjør det
viktig å sikre innhegningene for rømning. Ett gjerdes høyde
bør være to ganger lengden av skallet.
Temperatur er en viktig del av ett godt skilpadde hold. Temperaturen i
terrariet regulerer de fleste prosesser i kroppen, blandt annet fordøyelsen.
Det er viktig å oppnå en temperatur gradient i terrariet.
Det varmeste stedet er under varmelampen på ca 28-30 grader, midten
av terrariet bør holde 25-26 grader, og den kalde enden ca 20 grader.
Om natten bør temperaturen synke med 2-3 grader jevnt over terrariet.
Sollys er essensielt for skilpadder for å kunne produsere vitamin
D3, som igjen er viktig for opptak av kalsium. UV-lys må benyttes
når dyret er innendørs, og det er viktig å bytte dette
lyset minst en gang i året da effekten minsker etter hvert som lyset
blir gammelt. Glass eller plastikk vil filtrere bort uv strålene
fra solen, så direkte sol er viktig. Glassterrarie i vinduskarmen
er dermed ikke en god løsning.
God ventilasjon i er nødvendig i innendørs innhegninger.
Akvarier er derfor som regel ikke egnet til hold av landskilpadder. Åpne
innhegninger som lett kan desinfiseres er å anbefale. Innhegninger
for skilpadder kan ikke bli for store, men som ett minimum bør
grunnflaten være 1 kvadratmeter, og skallet må ikke oppta
mer enn 25% av arealet (samlet sum av alle skilpaddene).
Som underlag kan man bruke gresspellets, avispapir, strå og høy.
Skilpadder liker å grave seg ned i underlaget. Sand, småstein,
grus, kattesand, flis, maiskorn og liknende er ikke egnet som underlag
grunnet risikoen for forstoppelse hvis de skulle spise dette.
Det er viktig å fjerne avføring daglig. Skilpadder har normalt
ett stort territorium i naturen i forhold til i fangenskap. Det vil dermed
være ett økt smittepress på ett mindre område
i fangenskap.
Viktige ting i innhegningen:
• Uv lys
• Friskt vann
• Varmelampe
• Gjemmested/hus
• God hygiene
Vannskilpadder
Vannskilpadder kan bo i et akvarium, eller i en stor plastikkbeholder.
De trenger rent vann å svømme i, og ett område over
vannet der de kan sole og tørke seg. Det er viktig med en rampe
som skilpaddene kan benytte til å klatre opp av vannet. En stor
flat stein eller trerot kan benyttes som solingsplass. Over solingsplassen
må man ha en varmelampe. Det bør også være mulig
å grave seg ned og gjemme seg, og ett sted der hunn skilpadder kan
legge egg. Dette kan være kvister og greiner, løv og blader
eller steiner som ikke kan svelges. Grus og småstein i bunnen av
akvariet bør unngås på grunn av faren for forstoppelse
hvis skilpaddene skulle spise disse. Steiner bør være så
store at de ikke kan komme inn i munnen på skilpadden.
Vanndybden bør være minimum 1,5 ganger lengden av skallet.
Temperaturen kan reguleres ved hjelp av varmekolbe, og må justeres
riktig etter skilpadde arten som er aktuell. I tillegg trenger vannskilpadder
UV-lys på lik linje med landskilpadder.
God vannkvalitet er viktig, noe som krever hyppig utskiftning av vannet
og ett godt filtreringsanlegg. Ett eksternt renseanlegg med kullfilter
er å anbefale. Skilpaddene bør mates utenfor akvariet de
oppholder seg i, et mindre akvarium kan benyttes til dette. Vannskilpadder
er avhengige av å holde hodet under vann for å kunne spise.
Å fore i en separat beholder gjør det lettere å holde
akvariet rent, både fordi maten forurenser vannet, og fordi skilpadder
som regel produserer avføring når de spiser.
Kosthold
Ett korrekt kosthold til en skilpadde begynner med å bestemme arten.
Hvis du er usikker på hva slags skilpadde du eier, må du sjekke
i herpetologiske atlas eller kontakte dyktige herpetologer eller veterinærer
som kan hjelpe deg med en eksakt identifisering. Når du først
har fastslått arten, blir det lettere å sette sammen ett fullstendig
kosthold.
Korrekt temperatur er viktig for å en effektiv fordøyelse.
Feil temperatur vil føre til problemer med å fordøye
føden, og øker faren for sykdommer.
Noen arter vil gå i dvale (hibernere). Det er viktig lese inngående
om dvale, samt konsultere en veterinær for helsesjekk før
man nedkjøler skilpadden for vinteren. Syke, tynne og skilpadder
med mye parasitter bør ikke gå i dvale.
Det er en stor oppgave å stelle og fore en skilpadde. Når
noen kan leve i over 50 år, er det meget viktig at de får
ett balansert kosthold for å oppnå best mulig vekst og utvikling.
Variasjon i kosten er viktig for å unngå ernæringsrelaterte
problemer.
Vitamin og mineraltilskudd kan brukes i moderate mengder en til to ganger
i uken. Man bør være forsiktig med overdosering av tilskudd,
da dette kan føre til problemer på linje med underskudd av
vitaminer og mineraler.
Landskilpadder
Skilpadder i slekten Testudo er stort sett vegetarianere (herbivore),
og tilbringer store deler av dagen til å gresse og finne mat. Man
kan stort sett fore dem med samme dietten, selv om noen av artene kommer
fra tropiske skoger, andre fra stepper, og igjen andre fra ørkenområder.
Landskilpadder bør fores på en diett bestående av ca
95% grønt for. Dette behovet blir dekket lettest ved å å
lage en diett bestående av ville grønne planter som ugress,
blomster og gresstyper. Man må passe på å ikke plukke
giftige blader fra planter som prestekrage og poteter.
Grønnsaker man kjøper i butikken inneholder som regel mer
protein og mindre fiber enn maten i naturen. På sommeren bør
man derfor plukke så mye man kan ute.
Alfalfa pellets som man kjøper i dyrebutikken kan bløtes
i vann og tilbys skilpaddene. Man bør også alltid ha friskt
høy i buret. Dette fungerer både som mat, og noe å
grave å gjemme seg i.
Landskilpadder liker frukt, men kosten bør ikke inneholde mer enn
5% . Frukt inneholder lite mineraler og har feil kalsium:fosfor forhold.
Melon, mango, druer, eple, banan (med skall), appelsin, fersken, pære,
plomme, jordbær, bringebær og papaya er noen av fruktene som
skilpadder liker.
Rødfotet skogskilpadde (Geochelone carbonaria) spiser normalt noe
mer frukt enn andre skilpadder, så hos denne arten kan man øke
innholdet av frukt til 15-20%.
Det finnes flere typer tørrfor til skilpadder som man kan kjøpe
i dyrebutikkene. Man kan bløte opp tørrforet, og gi det
i små mengder. Det er forsket lite på å fremstille tørrfor,
og ofte inneholder de for mye proteiner i forhold til en naturlig diett.
Ved overforing av tørrfor kan skilpaddene vokse for raskt, og få
nyreproblemer. Hvis du tilsetter tørrfor i kosten, er det generelt
ikke nødvendig å bruke vitamin tilskudd.
For å unngå at skilpaddene velger ut de bitene som smaker
best eller ser mest innbydende ut, er det viktig at alle delene i kosten
er kappet i så små biter at det ikke er mulig å plukke
ut enkelte komponenter (kjøkkenmixer).
Unge skilpadder kan fores daglig, voksne hver annen dag eller tre ganger
i uken. Rent og friskt vann skal alltid være tilgjengelig for å
bade i eller drikke.
• Oppmuntre til beiting/gressing i naturen og plukk ville planter
og gress
• Mix maten godt før du serverer den
• Vask bladene
• Kjøp gjerne organisk produserte grønnsaker
• Gi spinat, kål og bete i små mengder
• Ikke gi rabarbra, bønner, erter eller hunde/katte mat
• Gi tørrfor i små mengder
Vannskilpadder
Unge vannskilpadder spiser for det meste animalsk føde (meitemark,
snegler, biller, tusenbein, edderkopper, gresshopper, fisk). Med alderen
vil vannskilpadder spise mer vegetarisk mat, som salat og grønne
planter som plukkes ute. Den animalske delen kan da bestå av meitemark,
snegler, reker med skall, fisk, insekter, rå kylling, kjøttbiter
osv. Kommersielt tørrfor for vannskilpadder kan kjøpes i
dyrebutikk, men skal ikke brukes som den eneste maten. Det er viktig å
variere kosten, og voksne vannskilpadder bør spise om lag 50% animalsk
protein, og 50% planter (75% grønnsaker, 25 % frukt).
Vannskilpadder spiser også planter som sopp, tomater, jordbær,
bringebær, og andre frukter.
Sykdommer
Opphørt eller redusert matlyst
Det kan være mange underliggende årsaker til ikke å
spise. Det er derfor viktig å få undersøkt dyret grundig.
Oftest er det problemer i stellet og kosthold som leder til sykdom hos
skilpadder og andre reptiler.
Deformert nebb
Mangel på vitaminer og slipende underlag samt gammel skade kan forårsake
dette. Man må behandle underliggende årsaker, og manuelt korrigere
nebbet.
Prolaps av organer fra kloakkåpningen
Hannskilpadder kan normalt ha ett fremtredende kjønnsorgan fra
kloaken. Vedvarende prolaps er unormalt hos begge kjønn, og kan
ha underliggende årsaker. Korreksjon krever veterinær hjelp.
Problemer med skallet og skinnet
Skilpadder kan ha både sopp- og bakterieinfeksjoner i skallet, ektoparasitter,
brannsår og skader fra skarpe gjenstander eller rovdyr. Behandlingen
avhenger av årsak til skaden.
Urinstein
Dehydrering og feil kosthold kan lede til urinstein. Behandling kan kreve
operasjon og korreksjon av kostholdet.
Diare
Årsaker kan være feil kosthold, forstoppelse, parasitter,
tarminfeksjon, forgiftning, soppinfeksjon, stress og virusinfeksjon. Behandling
avhenger av årsak til lidelsen.
Leggenød (egg som skilpadden ikke greier å legge)
Som regel er årsaken til dette en kombinasjon av feil kosthold,
feil omgivelser, temperatur, fuktighet, lysmengde etc. Behandling krever
et egnet sted å legge eggene, medisiner, og i noen tilfeller kirurgi.
Ørebetennelse
Dette kjennetegnes ved hevelser på en eller begge sider av hodet.
Behandling krever antibiotika og operasjon.
Parasitter
I naturen lever skilpadder normalt med parasitter i tarmsystemet. I fangenskap
kan disse parasittene formere seg ukontrollert og forårsake sykdom.
Det er viktig å sjekke avføringen i mikroskop for å
lete etter parasitter.
Kalsium mangel
Skilpadden vil få mykt skall og skjelett. Som følge vil skallet
bli deformert, og med tiden vil plassmangel og bevegelsesproblemer forekomme.
Feil kosthold og mangel på uv lys forårsaker dette.
Luftveislidelser
Man vil kunne se bobler i øyekroken og fra nesa på skilpadder
med luftveisinfeksjon. Ofte kan man også høre en ulyd når
skilpadden puster. Man må korrigere stellet og behandle med medisiner.
Forstoppelse
Forekommer som følge av feil underlag. Skilpadder spiser sand og
småstein i store mengder. Noen tilfeller krever kirurgisk inngrep,
men oftest kommer steinene ut ved medisinsk behandling.
Vitamin A mangel
Dette vil forårsake blandt annet øyebetennelse og hovne øyenlokk.
Sykdommen kan være vanskelig å behandle, så forebygging
med vitamintilskudd er viktig.
Vanlige arter
Rødøret terrapin (Trachemys scripta)
Levested: I vann, gjerne stille floder og næringsrike vann
Kommer fra: Nord Amerika og Mexico
Utseende: Rød-orange stripe bak hvert øye, grønt
skall, gul under med mørke merker
Størrelse: Opptil 30 cm
Levealder: Over 50 år
Vanntemperatur: Voksne: 20-24 ºC
Unge: 22-26 ºC
Foring: Planter, insekter, snegler, mark, fisk, skilpaddepellets. Vitamintilskudd.
Gemytt: Kan bite kraftig
Spesielle forhold: Må ha mulighet til å ”sole seg”
(UV-lys og varmespot) ute av vannet
Maurisk landskilpadde (Testudo graeca), Gresk
landskilpadde (T.hermanni) og Bredrandet landskilpadde
(T. marginata)
Levested: På land, gjerne tørre områder med steiner
og busker
Kommer fra: Land omkring Middelhavet
Utseende: Den vanligste landskilpadden i Europa. Mønster i forskjellige
brune farger.
Størrelse: Opptil 20-30 cm
Levealder: Over 50 år (registrert over 100 år gamle)
Temperatur: 20-32 ºC
Foring: Grønne blader, blomster, gress, ugress, grønnsaker,
frukt, alfalfa, vitamin og mineraltilskudd.
Gemytt: Rolig, biter svært sjelden
Spesielle forhold: Må ha UV-lys
Russisk steppeskilpadde / Firetået landskilpadde (Testudo horsfieldi)
Levested: På land, gjerne tørre områder med steiner
og busker
Kommer fra: Sentral Asia
Utseende: Fire tær på forbeina. Beige og brun i fargen
Størrelse: Opptil 20 cm
Levealder: Opptil 30-50 år
Temperatur: 20-32 ºC
Foring: Grønne blader, blomster, gress, ugress, grønnsaker,
frukt, alfalfa, vitamin og mineraltilskudd.
Gemytt: Rolig, biter svært sjelden
Spesielle forhold: Må ha UV-lys. Mange av skilpaddene er fanget
i naturen, og dermed være belastet med parasitter og andre sykdommer.
De bør derfor rutineundersøkes hos veterinær. Kan
grave opptil 12 m lange ganger under jorden.
Rødfotet skogskilpadde (Geochelone carbonaria)
Levested: På land, fra savannen
Kommer fra: Nordlige Sør-Amerika
Utseende: Store, røde skjell på frambeina. Svartbrunt ryggskjold
med et gult felt på midten av hver plate. Gulrøde flekker
på hodet.
Størrelse: Opptil 40-50 cm
Levealder: Opptil 25-30 år
Temperatur: 21-32 ºC
Foring: Grønnsaker, frukt, vitamin og mineraltilskudd.
Gemytt: Rolig, biter svært sjelden
Spesielle forhold: Må ha UV-lys. Pga stor størrelse bør
en voksen skilpadde ha minst 2 m2.
Leopardskilpadde (Geochelone pardalis)
Levested: På land, fra tørre sletter
Kommer fra: Fra Afrika sør for Sahara
Utseende: Veldig kuppelformet skall. Markerte, gule og mørkebrune
tegninger.
Størrelse: Opptil 30-50 cm
Levealder: 20-50 år
Temperatur: 22-30 ºC
Foring: Grønnsaker med mye fiber, litt frukt, vitamin og mineraltilskudd.
Gemytt: Rolig, biter svært sjelden
Spesielle forhold: Må ha kraftig UV-lys. Pga stor størrelse
bør en voksen skilpadde ha ca 3 m2.
Les mer
Hjemmeside norsk herpetologisk forening http://www.noherpetologiskforening.homestead.com
|